”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”

10. I 1878 ble det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Hva var grunnene til det?

Dette var et vedtak som ble tatt i bruk ut ifra hva som var best for barnet. På 1800-tallet hadde elevene måtte legge fra seg dialektene når de var på skolen. Dette skapte mye problemer. Pedagogisk sett ville det være best om barna ble undervist i sin lokale dialekt, altså ikke undervist i verken landsmål eller riksmål. Grunnen til dette var stor avstand og stor forskjell mellom skrivespråket og dialektene som gjorde det vanskelig for lærerne å undervise og for elevene å lære.

Jamstillingsvedtaket i 1885

9. Hva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på? 

Jamstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket som det også ble kalt, gikk ut på at landsmålet og riksmålet skulle sidestilles. Dette hadde stor betydning for skoleelevene, fordi dette vedtaket gjorde landsmålet til et offisielt språk ved siden av det tradisjonelle riksmålet, altså var det obligatorisk å lære seg begge skriftspråkene. Det ble store reaksjoner til dette vedtaket. 

Rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Hva var bakgrunnen, hvem deltok og hva ble resultatet?

Møtet i Stockholm i 1869 gikk i utgangspunktet ut på at svenskene og danskene hadde gitt opp å samarbeide om å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske språkene. Dette var noe man ikke ønsket skulle skje. Dermed ble møtet i Stockholm arrangert. Noen norske representanter var Knud Knudsen og Henrik Ibsen. Knut Knudsen var en ivrig deltager og flere av hans forslag om nordisk rettskrivning ble vedtatt under møtet.  

"Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej"

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”. 

Knudsen ville fornorske språket vi allerede hadde, dette ønsket han å gjøre ved en gradvis endring - derfor gradvishetens vei. Han mente at en brå omveltning i språket ikke ville holde over tid fordi folket ikke ville klare å venne seg til en så stor forandring i språket. Han mente istedenfor at folk burde venne seg til et nytt skriftspråk litt etter litt. 

Ivar Aasen og språksynet hans

6. Tegn et portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Hvilke diktere støttet og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen var også fra bondestanden, i likhet med Knudsen, og jobbet som dikter og språkforsker. Han skapte et nytt skriftspråk, som han kalte landsmålet, nettopp fordi det bygget på de norske dialektene. Dikterene Peter Andreas Much og Arne Garborg var noen som tok i bruk Aasens landsmål. " Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle." Dette er et sitat av Ivar Aasen som beskriver hans arbeid med landsmålet. 

Knud Knudsen og språksynet hans

5. Tegn et portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Hva diktere støttet og tok i bruk fornorskningslinjen? Finn teksteksempel

Knud Knudsen var ikke som mange av de andre språkforkjemperne våre som for eksempel Henrik Wergeland. Knudsen var fra bondestanden i Agder, men var bosatt i Kristiania og levde i hovedstaden mesteparten av sitt liv.  Allikevel stod både Wergeland og Knudsen på samme side under språkdebatten. Knudsen ville som Wergeland skape et norsk språk, over tid, ved å fornorske dansken. Knudsen samarbeidet med Aasen fordi han mente at begge deres arbeid med skriftspråket ville ende opp med samme mål. I teksten "Om Norskhed i vor Tale og Skrift" skriver Knudsen og deres samarbeid. 

Asbjørnsen og Moe sine eventyr

Asbjørnsen og Moe

4. Forklar hva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlinger fikk å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Asbjørnsen og Moe gikk rundt i Norges land og samlet inn eventyr fortalt på folkemunne. Hovedsakelig brukte disse to mennene det vanlige danske skriftspråket når de skrev, men de plukket også opp dialektene eventyrene ble fortalt på og videreførte dette i eventyrbøkene sine. Dermed tok de Wergeland sine tanker ut i praksis og fornorsket dansken med ord og uttrykk som de plukket opp i de forskjellige bygdene, nemlig bygdespråket. Mange mener at dette hadde mye å si for det som senere ble det norske bokmålet.