SIGBJØRN OBSTFELDER (1866-1900)

1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøyt med tradisjonell form rundt 1890?
1890-årene var tiden da modernismen kom i Europa. Modernismen ble kjennetegnet som en tid med store endringer i samfunnet. Endringer som brøyt med alt som allerede var etablert og trygt. Fremtidspessimisme var et stikkord for akkurat denne perioden. Både forfattere, kunstnere og andre var skeptiske til den utviklingen som samfunnet beveget seg mot. Veldig få følte tilhørighet til denne nye retningen, og brøyt derfor med tradisjonell form som en protest for å fremme sin skepsis.

2. Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Han ble født i Stavanger i 1866 og regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Obstfelder vokste opp i en stor familie, med 15 andre søsken. Han var den syvende fødte i søskenflokken på seksten.

Sigbjørn Obstfelder flyttet som ung til Kristiania der han startet sin ingeniørutdanning på universitetet i Kristiania. Han skrev sitt første dikt i 1887 og gikk under navnet Sigbjørn Bukseslider. Han ga også ut en parodi av Heimskringla i 1889. Han flyttet til sin yngre bror i USA, der han bodde mellom 1890 og 1891. Dette var et år i hans liv hvor det sies han led av blant annet depresjon. Da han kom hjem til Norge etter oppholdet i USA var han en kort periode innlagt på psykiatrisk institusjon i Kristiania. Han ga ut sin debut-diktsamlingen Digte i 1893. I løpet av de neste årene skrev han også noveller, romaner og dramaer. Obstfelder ble sett på som et bilde av samfunnets rotløshet. Mange vil beskrive han som en grublende, fjern og rastløs mann.

Obstfelder var 1890-årenes mest særpregede lyrikere der hans bruk av frie vers understreket hans modernistiske dikning. Han var ingen tradisjonell dikter, som for eksempel Welhaven, noe som skapte stor debatt. Allikevel kan man også se at diktene hans kunne være stramt komponerte, der han mestret å balansere både form og innhold.

Livet hans var preget av ensomhet, noe som ofte skinte gjennom i diktningen hans og også flere av hans tekster. Han giftet seg i 1898 med sanger Helga Ingeborg Marie Weeke. Ekteskapet var turbulent og kortvarig. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, bare 34 år gammel.

3. Hva er grunnen for at Obstfelders lyrikk kalles nyromantisk?

Obstfelder tok ofte for seg mystisk-religiøse forbindelser mellom mennesket og naturen. Dette er faktorer som ofte gjenspeiles i romantikken, og gjør at tematikken i hans lyrikk kan trekkes tilbake til nyromantikken.

4. Tolk diktet Jeg ser
Jeg tolker Jeg ser som et dikt preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse. Disse oppfatningene gjenspeiles også i andre tolkninger, noe som forsterker det jeg føler og mitt syn på diktet.

Etterhvert som jeg-personens blikk senkes, kommer disse følelsene klarere frem. Jeg-personen føler ikke tilhørighet til den verden han lever i. Han står alene og ser på menneskene, og ser hvor forskjellig hans liv er i forhold til deres. Det er ofte denne fremmedfølelse som dominerer diktningen til Obstfelder, men det er kanskje i Jeg ser at dette kommer klarest frem. Dette kan fort trekkes tilbake til Obstfelders liv.

5. Pek på modernistiske trekk i diktet Jeg ser

Diktet består av frie vers, der det oppstår verselinjer på to ord blandet med strofer på to verselinjer. Obstfelder brukte ikke rim, men skapte allikevel rytme ved bruk av bokstavrim og struktur. En annen ting som er veldig sentralt i diktet er bruken av bilder, noe som gjør nettopp denne teksten til et dikt.

Sværmere - roman av Knut Hamsun

Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbyggingen av romanen

Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Handlingen i Sværmere finner sted i Nordland, på et lite handelssted. Romanen åpner med at vi får høre om den nye prestefamilien som kommer til bygda. Det sies at disse er meget velstående. Men dette er ikke tilfellet.

Senere møter vi handelsmannen Mack. Han er den mest velstående mannen i bygda. Han blir behandlet som en av de viktigste menneskene på stedet og dette kommer av at han er eier av en vellykket fiskelimsfabrikk. En annen person vi møter er Ove Rolandsen, telegrafist og oppfinner. Han er bygdas bråkmaker, han sloss, drikker og flørter hensynsløst. Allikevel er Rolandsen et lite geni, han har nemlig oppfunnet et bedre fiskelim enn det Mack allerede har produsert. Det eneste han mangler er et startkapital for å sette i gang produksjonen.

En natt skjer det et innbrudd hos Mack hvor to hundre riksdaler blir stjålet. Mack melder om en belønning på 400 daler til den som kan fortelle om innbruddet eller til tyven selv om han melder seg. Rolandsen tar denne sjansen, som den desperate mannen han er, og sier det var han som gjorde det.

Presenter hovedpersonene i Sværmere

Ove Rolandsen

Ove Rolandsen er forlovet med Marie van Loos. Han er 34 år og jobber som telegrafist. Han har vært bestyrer på prestegården de siste 10 år. Rolandsen er en høy og muskuløs mann, med stor nese. Etter å ha blitt avvist av Elise Mack, går han og frir til jomfru van Loos. Denne forlovelsen varer desverre ikke særlig lenge.

Handelsmannen Mack

Største og rikeste mannen i bygda. Han er også ordfører, og kontrollerer den daværende fiskelimfabrikken. Han eier flere fiskenoter, fabrikker og fartøy. Mack har datteren Elise og sønnen Fredrik.

Elise Mack

Datter av handelsmannen Mack. Tre år tidligere hadde Rolandsen gitt henne sitt hjerte, men hun avviste han. Derimot forlover hun seg med Kaptein Henriksen.

Presten

Presten er en yngre mann med rødlig hår og fregner. Fremstår som rik, men klærne hans tyder på noe annet. Han er allikevel aldeles flink til å tale i kirken.

Prestefrua

Kommer fra en rik familie og vil derfor fremstå som rik. Hun er opptatt av å ha rikdom rundt seg, og dermed også tjenere. Dette er bare en falsk fremståelse, prestefamilien er ikke rike på noen som helst måte. Hun har ingen barn og husstell har hun aldri lært seg.

Enok

En merksnodig døv fiskemann, med tunge øyne. Han går med bånd på hodet for å unngå å få øreverk. Senere i romanen blir han ansatt hos presten.

Marie van Loos

Marie van Loos var husjomfruen på prestegården. Hun var av hollansk opprinnelse, snakket bergensk og var dermed ofte stor i munnen. Dette var grunnen til hennes kallenavn jomfru van Loos.

Klokkerdottera Olga
Klokkerdatteren Olga var frisk og pen og utseendet var aldeles nydelig. Hun var ikke rik, dette kom frem ved at hun ikke fikk nye klær før de gamle var slitte og ødelagte. Hun var også frisør.

Hva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er livet i bygda, hvordan menneskene er og hvordan de er mot hverandre. Et annet tema som også er veldig sentralt er forholdet mellom penger og kjærlighet. Disse to faktorene er ofte grunnlaget for de fleste av konfliktene som oppstår.

Modernismen

Modernismen er en epoke som strekker seg fra 1890-tallet og frem til i dag og regnes som den mest sammensatte og mangfoldige perioden i kulturhistorien. Modernismen skiller seg veldig ut fra tidligere epoker og kjennetegnes ved store endringer i vitenskap, teknologi, globalisering, politikk, økonomi og kulturelle områder. Rett og slett hele samfunnet.

Modernismen ble ikke veldig godt mottatt. Folk følte de mistet den tilhørigheten de hadde hatt i de tidligere periodene. Modernismen ble sett på som en protest mot alle endringene i samfunnet. Både forfattere, kunstnere og folket mislikte den utviklingen samfunnet beveget seg mot, og dette kom tydelig frem i forskjellige kjente verk, som for eksempel Obstfelders - Jeg ser. Disse følelsene var kjent som fremtidspessimisme, og var et godt brukt begrep på denne tiden.

I Norden kalles 1890-årene for nyromantikken, nemlig fordi denne tiden kunne slektes tilbake til romantikken både gjennom kunst og kultur. Det ble styrt bort fra problemene i samfunnet og igjen mot fantasi og mystikk.

Noen kjente nyromantikere:

Knut Hamsun

Sigbjørn Obstfelder

Charles Baudelaire

Edvard Munch

August Strindberg