mandag 28. november 2011

Burlesque

Burlesque kom ut i november 2010 og er en musikalfilm skrevet og regissert av Steve Antin. I filmen møter vi Ali Rose (Christina Aguilera) en småby-jente fra Iowa som reiser til Los Angeles for å oppfylle drømmen sin.

Hun oppdager The Burlesque Lounge på Sunset Strip og blir fascinert av showet. Burlesques vågale kostymer og drøye koreografi, fengsler henne og gjør at hun selv sverger en dag å stå på scenen. Hun henvender seg til eieren av klubben, Tess (Cher), og prøver å få jobb som danser, men blir kjapt avvist. Hun begynner å jobbe der ubetalt som cocktail-servitør, kun for å lære koreografiene så hun har en fordel ved neste audition. Dessverre har The Burlesque Lounge lagt sine glansdager bak seg. Tess, som også er en pensjonert danser, sliter med å holde klubben levende, mens hun møter både finansielle og artistiske utfordringer. Ali får jobben etter å ha argumentert seg inn på auditionen, og det viser seg at hun kan bidra med både bra danseferdigheter og senere også en rå stemme, som kan redde klubben fra undergang.

En klubb ulikt alt annet du har sett, et mirakuløst show, og en syk stemme. Dette er noen av faktorene som gjør denne filmen så underholdene. Energien er skyhøy, noe som gjør det helt umulig å sitte stille og se på. Det er uten tvil favoritt filmen min!



Selvom det er den ultimate jentefilmen så anbefaler jeg alle å se den :) 





Kilder:
1. The Internett Movie Database, Burlesque,

søndag 27. november 2011

Morsmålets bestefedre


3. Hvem var morsmålets ”bestefedre” og hvilket språksyn stod de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av de og forklar hvordan.

Henrik Wergeland var en av de som ville skape et eget norsk skriftspråk, et språk mellom dansk og svensk. Han mente at et selvstendig folk må ha et selvstendig språk og at vi måtte skrive slik det falt oss naturlig, nemlig så likt talespråket som mulig. Derfor mente han at vi kunne fornorske dansken. Han fikk derimot sterk kritikk fra Peter Andreas Munch som mente det var en dårlig ide å blande de to språkene – dansk og norsk. Han mente isted at man burde skape et helt nytt språk basert på en dialekt.

Utgangspunktet og drivkraften for den norske språkdebatten

2. Gjør greie for hvordan romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet.

Den norske språkdebatten på 1800-tallet ble drevet av romantikkens idealer. Romantikerne mente at den moderne sivilisasjonen hadde ført til sprekker på forbindelsen mellom menneske og natur. De ville bringe oss tilbake til naturen, til våre gamle røtter, så vi kunne finne tilbake til det norske.

søndag 20. november 2011

Språk og nasjonsbygging

1. Pek på sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging

Det er flere sammenhenger mellom språk og nasjonsbygging. Gjennom tidene har det norsk språk vært en viktig del av Norges nasjonsbygging. Dette så vi blant annet etter dansketiden, da vi klarte å bygge opp vårt eget språk og dermed også vår egen nasjon. Et språk skaper ofte nasjonalfølelse og er med på å styrke identiteten, både for enkelt mennesket og for et samlet folk. Det å kunne forstå hverandre og kommunisere er med på å trekke et folk sammen og skape en samlet nasjon.

mandag 31. oktober 2011

SIGBJØRN OBSTFELDER (1866-1900)



1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøyt med tradisjonell form rundt 1890?
1890-årene var tiden da modernismen kom i Europa. Modernismen ble kjennetegnet som en tid med store endringer i samfunnet. Endringer som brøyt med alt som allerede var etablert og trygt. Fremtidspessimisme var et stikkord for akkurat denne perioden. Både forfattere, kunstnere og andre var skeptiske til den utviklingen som samfunnet beveget seg mot. Veldig få følte tilhørighet til denne nye retningen, og brøyt derfor med tradisjonell form som en protest for å fremme sin skepsis.

2. Gi en kort presentasjon av Sigbjørn Obstfelder.

Han ble født i Stavanger i 1866 og regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Obstfelder vokste opp i en stor familie, med 15 andre søsken. Han var den syvende fødte i søskenflokken på seksten.

Sigbjørn Obstfelder flyttet som ung til Kristiania der han startet sin ingeniørutdanning på universitetet i Kristiania. Han skrev sitt første dikt i 1887 og gikk under navnet Sigbjørn Bukseslider. Han ga også ut en parodi av Heimskringla i 1889. Han flyttet til sin yngre bror i USA, der han bodde mellom 1890 og 1891. Dette var et år i hans liv hvor det sies han led av blant annet depresjon. Da han kom hjem til Norge etter oppholdet i USA var han en kort periode innlagt på psykiatrisk institusjon i Kristiania. Han ga ut sin debut-diktsamlingen Digte i 1893. I løpet av de neste årene skrev han også noveller, romaner og dramaer. Obstfelder ble sett på som et bilde av samfunnets rotløshet. Mange vil beskrive han som en grublende, fjern og rastløs mann.

Obstfelder var 1890-årenes mest særpregede lyrikere der hans bruk av frie vers understreket hans modernistiske dikning. Han var ingen tradisjonell dikter, som for eksempel Welhaven, noe som skapte stor debatt. Allikevel kan man også se at diktene hans kunne være stramt komponerte, der han mestret å balansere både form og innhold.

Livet hans var preget av ensomhet, noe som ofte skinte gjennom i diktningen hans og også flere av hans tekster. Han giftet seg i 1898 med sanger Helga Ingeborg Marie Weeke. Ekteskapet var turbulent og kortvarig. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, bare 34 år gammel.

3. Hva er grunnen for at Obstfelders lyrikk kalles nyromantisk?

Obstfelder tok ofte for seg mystisk-religiøse forbindelser mellom mennesket og naturen. Dette er faktorer som ofte gjenspeiles i romantikken, og gjør at tematikken i hans lyrikk kan trekkes tilbake til nyromantikken.

4. Tolk diktet Jeg ser
Jeg tolker Jeg ser som et dikt preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse. Disse oppfatningene gjenspeiles også i andre tolkninger, noe som forsterker det jeg føler og mitt syn på diktet.

Etterhvert som jeg-personens blikk senkes, kommer disse følelsene klarere frem. Jeg-personen føler ikke tilhørighet til den verden han lever i. Han står alene og ser på menneskene, og ser hvor forskjellig hans liv er i forhold til deres. Det er ofte denne fremmedfølelse som dominerer diktningen til Obstfelder, men det er kanskje i Jeg ser at dette kommer klarest frem. Dette kan fort trekkes tilbake til Obstfelders liv.

5. Pek på modernistiske trekk i diktet Jeg ser

Diktet består av frie vers, der det oppstår verselinjer på to ord blandet med strofer på to verselinjer. Obstfelder brukte ikke rim, men skapte allikevel rytme ved bruk av bokstavrim og struktur. En annen ting som er veldig sentralt i diktet er bruken av bilder, noe som gjør nettopp denne teksten til et dikt.

mandag 24. oktober 2011

Sværmere - roman av Knut Hamsun


Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbyggingen av romanen

Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Handlingen i Sværmere finner sted i Nordland, på et lite handelssted. Romanen åpner med at vi får høre om den nye prestefamilien som kommer til bygda. Det sies at disse er meget velstående. Men dette er ikke tilfellet.


Senere møter vi handelsmannen Mack. Han er den mest velstående mannen i bygda. Han blir behandlet som en av de viktigste menneskene på stedet og dette kommer av at han er eier av en vellykket fiskelimsfabrikk. En annen person vi møter er Ove Rolandsen, telegrafist og oppfinner. Han er bygdas bråkmaker, han sloss, drikker og flørter hensynsløst. Allikevel er Rolandsen et lite geni, han har nemlig oppfunnet et bedre fiskelim enn det Mack allerede har produsert. Det eneste han mangler er et startkapital for å sette i gang produksjonen.


En natt skjer det et innbrudd hos Mack hvor to hundre riksdaler blir stjålet. Mack melder om en belønning på 400 daler til den som kan fortelle om innbruddet eller til tyven selv om han melder seg. Rolandsen tar denne sjansen, som den desperate mannen han er, og sier det var han som gjorde det.



Presenter hovedpersonene i Sværmere

Ove Rolandsen

Ove Rolandsen er forlovet med Marie van Loos. Han er 34 år og jobber som telegrafist. Han har vært bestyrer på prestegården de siste 10 år. Rolandsen er en høy og muskuløs mann, med stor nese. Etter å ha blitt avvist av Elise Mack, går han og frir til jomfru van Loos. Denne forlovelsen varer desverre ikke særlig lenge.

Handelsmannen Mack

Største og rikeste mannen i bygda. Han er også ordfører, og kontrollerer den daværende fiskelimfabrikken. Han eier flere fiskenoter, fabrikker og fartøy. Mack har datteren Elise og sønnen Fredrik.

Elise Mack

Datter av handelsmannen Mack. Tre år tidligere hadde Rolandsen gitt henne sitt hjerte, men hun avviste han. Derimot forlover hun seg med Kaptein Henriksen.

Presten

Presten er en yngre mann med rødlig hår og fregner. Fremstår som rik, men klærne hans tyder på noe annet. Han er allikevel aldeles flink til å tale i kirken.

Prestefrua

Kommer fra en rik familie og vil derfor fremstå som rik. Hun er opptatt av å ha rikdom rundt seg, og dermed også tjenere. Dette er bare en falsk fremståelse, prestefamilien er ikke rike på noen som helst måte. Hun har ingen barn og husstell har hun aldri lært seg.

Enok

En merksnodig døv fiskemann, med tunge øyne. Han går med bånd på hodet for å unngå å få øreverk. Senere i romanen blir han ansatt hos presten.

Marie van Loos

Marie van Loos var husjomfruen på prestegården. Hun var av hollansk opprinnelse, snakket bergensk og var dermed ofte stor i munnen. Dette var grunnen til hennes kallenavn jomfru van Loos.

Klokkerdottera Olga
Klokkerdatteren Olga var frisk og pen og utseendet var aldeles nydelig. Hun var ikke rik, dette kom frem ved at hun ikke fikk nye klær før de gamle var slitte og ødelagte. Hun var også frisør.


Hva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er livet i bygda, hvordan menneskene er og hvordan de er mot hverandre. Et annet tema som også er veldig sentralt er forholdet mellom penger og kjærlighet. Disse to faktorene er ofte grunnlaget for de fleste av konfliktene som oppstår.

søndag 23. oktober 2011

Modernismen


Modernismen er en epoke som strekker seg fra 1890-tallet og frem til i dag og regnes som den mest sammensatte og mangfoldige perioden i kulturhistorien. Modernismen skiller seg veldig ut fra tidligere epoker og kjennetegnes ved store endringer i vitenskap, teknologi, globalisering, politikk, økonomi og kulturelle områder. Rett og slett hele samfunnet.

Modernismen ble ikke veldig godt mottatt. Folk følte de mistet den tilhørigheten de hadde hatt i de tidligere periodene. Modernismen ble sett på som en protest mot alle endringene i samfunnet. Både forfattere, kunstnere og folket mislikte den utviklingen samfunnet beveget seg mot, og dette kom tydelig frem i forskjellige kjente verk, som for eksempel Obstfelders - Jeg ser. Disse følelsene var kjent som fremtidspessimisme, og var et godt brukt begrep på denne tiden.

I Norden kalles 1890-årene for nyromantikken, nemlig fordi denne tiden kunne slektes tilbake til romantikken både gjennom kunst og kultur. Det ble styrt bort fra problemene i samfunnet og igjen mot fantasi og mystikk.

Noen kjente nyromantikere:
Knut Hamsun
Sigbjørn Obstfelder
Charles Baudelaire
Edvard Munch
August Strindberg


mandag 12. september 2011

Løven



Nå har jeg nettopp sett Løven, en dokumentar om Henrik Ibsen. Filmen gir et litt klarere syn på Ibsen som person, og forteller om hans liv fra start til slutt. Jeg anbefaler alle studenter og se den, ikke bare for å få et innblikk i hans liv, men for å lære mer om Henrik Ibsen og hvordan han ble en av Norges mest kjente diktere i Realismen.

søndag 11. september 2011

Det moderne prosjektet



Gjør greie for hva Jean-Jacques Rousseau la i sitatet "Tilbake til naturen", og forklar hvorfor vi kan si at romantikken inneholdt både moderne og antimoderne ideer. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland og vis hvordan den viktigste dikteren i Norge i den romantiske perioden også stod for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.



"Tilbake til naturen" regnes som det mest kjente sitatet tillagt Rousseau. Jean-Jacques Rousseau var en kjent fransk forfatter, filosof samt samfunnskritiker på 1700-tallet. Ideologien hans lå i nettopp dette sitatet; Han mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde gitt opp og gått bort i fra. Han påstod at vitenskap og kultur, rett og slett alt som ble sett på som moderne, førte til at menneskene levde kunstige liv fylt av materialisme og egoisme.


Rundt om i Europa på denne tiden var det både moderne og antimoderne tanker som ble drøftet. Et eksempel på en moderne tanke var at alle mennesker var født like og frie. En annen var at makten skulle utgå fra folket og ikke fra et monarki. Et eksempel på en antimoderne tanke var nettopp Rousseaus negative syn på sivilisasjonens fremgang, noe som stridet mot hans ellers så liberale tankegang.


Også norske diktere hadde ideer som passet inn i det moderne prosjektet. Henrik Wergeland regnes som den viktigste dikteren i Norge, og i Dovenskab i Regnveir viste han at også han trodde på ideene om kunnskap. Wergeland jobbet i en tidsskrift, Folkeopplysningen, og brukte denne fordelen til å videreføre kunnskap til både fattige og arbeide om blant annet hygiene og avholdenhet. Dette var Wergelands måte å spre sin kunnskap på til en litt mer uvitende gruppe i samfunnet.



søndag 4. september 2011

Fordypningsoppgaven



Da har vi nettopp startet opp med fordypningsoppgaven. Jeg har tenkt lenge på hva jeg skulle ta for meg, og det endte med en sammensatt tekst.

Jeg har derfor valgt boken "Menn som hater kvinner" av Stieg Larsson og filmen med samme navn.